Motto

Life begins at the end of your comfort zone

mandag 2. januar 2017

Godt nytt år og alt det der...

Så var det meg igjen, som lovet at det ikke skulle bli noe særlig blogg-tørke...Oki, Here I am! 😜
GODT NYTT ÅR!

Vi skriver 2017 nå. Er det mulig? Hva i alle dager har jeg brukt alle disse årene på? Nå når jeg er blitt eldre (les: Ja, jeg føler meg gammel nå) at jeg virkelig begynner å tenke på hva jeg har tatt av valg her i livet. Jeg begynner å analysere sannsynligheten for hva resultatet/livet hadde vært dersom valgene og avgjørelsene den gang var gjort anderledes? Tenker jeg over dette fordi jeg ikke er fornøyd med tilværelsen? Til det tror jeg svaret er både tja og njæ...
Alle er så forbanna opptatt av å leve dette "perfekte" livet med 1,8 barn (felles) og noen bonusbarn, 1 ex som de vil slite med resten av livet og en haug med besteforeldre med hver sine sterke meninger. Jogging, cross-fit, yoga, forbrenne-fett-meg-langt-inn-i-det-mørkeste..! Kroppen skal se bra ut, kontoen skal være full, en skal ha den mest perfekte ektemake/samboer som en stolt "viser" frem hvor-enn-det-er. Barnet/barna skal helst ha parajumpers til x antall tusener, og det skal være siste skrik om vi snakker skibakken, barnehagen eller skoleballet... Alle skal vi vase rundt som zombier glanende ned på skjerm som igjen tar oss milevis bort fra virkeligheten! Hallo, verden, er det slik vi vil ha det?
Jeg nærmest spyr av alle godt-nytt-år-hilsener på face hvor mange ser tilbake på året som har gått som et vellykket år med alt de har oppnådd, alle de elsker og hvor forbanna flotte og flinke barna deres er (eller også hundene, for de det gjelder). Heldigvis finner dere ikke meg i det sjiktet, og det er neimen ikke fordi jeg nekter å skryte av de mange flotte menneskene jeg har rundt meg! Gudbevare, jeg har en haug med komplimenter jeg kunne øst ut i det uendelige 💞
Jeg tenker bare så innmari på alle disse som både gruer seg til jul og nyttår. Jeg tenker på foreldre som ikke kan gi barna sine de "riktige" gavene. Jeg tenker på de barna som gruer seg til høytiden fordi mor og/eller far drikker. Jeg tenker på de som ikke har tak over hodet i jula. Jeg tenker på de som sitter ensomme i høytiden. Og her sitter jeg. Med masse mat i skapet, varme i peisen, huset fullt av nisser og alskens julepynt. Min store "bekymring" før jul er hva jeg skal kjøpe i julegave til mine kjære?! Mine kjære, som egentlig har alt.
Jeg fikk i hvert fall gitt både til Frelsesarmeens gryte og 2 middager (via sms) til fattige. Selvfølgelig ikke det helt store, kanskje, men det gjør i hvert fall en bitte liten forskjell for de som trenger det så mye mer enn meg!
Det er ikke der ute som har råd til en SUV, en villa, parajumpers, Uggs, iPad, Mac og verdens søteste kjæledyr (ref: iPhone)!
Det er lov å stoppe opp og tenke litt, folkens!

Når det er sagt så har jeg en snill og oppofrende samboer. En fostersønn som er både frisk og sunn! Jeg har så det monner. Ja, jeg er rik, men har lite penger.. En lottogevinst hadde gjort seg! Da kunne jeg gitt enda mer til de som trenger det mer enn meg 💏

For 2017 har jeg mange tanker og ønsker, og kanskje deler jeg dem her litt etter litt?

Det som er helt sikkert er i hvert fall at jeg starter på utdannelse til sommeren/høsten, noe jeg ser frem til.
1.jan er over for ca 1 time siden, og dermed går jeg til sengs med en tilfreds ro over meg. Huset er stille og jeg har fått oppdatert bloggen.

 Noen bilder fra siste lavinetreningen i 2016. Mozart pryder selvsagt hvert bilde 💘

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar