Jeg prøver igjen, for saken er nemlig den at jeg i går skrev og oppdaterte bloggen, men plutselig så var alt borte. Gone! Dessverre ingen angreknapp..
Sist søndag til mandag reiste vi til Elverum til oppdretter Marion (Chankos oppdretter) som hadde kontaktet meg i forbindelse med en fôrtispe hun hadde sett for seg hos oss. Da hun kontaktet meg helt i starten av mai hadde vi Sarina, og det var utenkelig, for som jeg sa til Marion at 3 hunder i hus er nok. Dessverre mistet vi Sarina 10. mai, og etter noen dager begynte tankene og svirre om kanskje tiden var inne likevel. Jeg kontaktet Marion, og vi ble enige om at slutten av pinsa var passende for besøk og et studie av de små.
For å gjøre en lang historie kort, valpene var NYDELIGE, men tiden var dessverre ikke inne for min del. Høres kanskje litt merkelig ut, men jeg bare klarte ikke å få fram den "gode" følelsen og den følelsen av at "nå-gjør-jeg-det-riktige!" Selvfølgelig var det et nederlag og bekjenntgjøre at vi reiser hjem uten valp, men samtidig så vet jeg at det var det mest riktige, både ift meg selv og mine, men ikke minst for valpen. Det må jo sies at det er/var valpekjøpere til alle valpene, så Marion holdt tilbake 2 stykker, en hannhund og ei tispe, kun for min del. Takk for det, Marion! Og som jeg sa, valpene var nyyyydelige og utrolig jevne og fine! Ingen som skilte seg ut i negativ retning; definitivt ikke!
Nå er vi i Stabekk hos mamma og Per. De to sistnevnte er i konfirmasjon, mens vi har gått til den voldsomt høye Kolsåstoppen. he, he. Litt over 300 moh, wow!!!
I går kveld etter at Chanko og Yena var tatt inn fra hagen (Myer var fortsatt ute i bånd) så trodde jeg det var en katt som kom inn på terassen utenfor. Jeg så selvfølgelig, selv om det var ganske mørkt, at det måtte være noe større enn en katt...Det var en GREVLING!! Den gikk rett mot Myer som stod i bånd!!!!!!!!!!!!!!!!! Herregud, dette var som en syk film!! Hva kom til å skje nå?? Det er en ganske trang passasje mellom hekken, muren og Myer! Da grevlingen så Myer (som bykset mot den) snudde den mot oss igjen, og da jeg ropte snudde grevlingen igjen, og sprang rett mot Myer igjen!!!! Heldigvis gjorde ikke Myer noe, og den løp rett forbi snuta på Myer (som lett kunne få tak i den eller den i Myer). Vi var i sjokk!! 3 av oss hadde aldri sett en grevling live noen gang, og i alle fall ikke på bare et par meters hold. Helt utrolig!
Nå er det pizza og et par øl som står for tur! Må vel stryke bunadskjorta snart også. Skal i konfirmasjon i morgen, i Tomter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar