Vår kjære "gamlemor", Sarina, sovnet inn i fars armer i dag tidlig omkring halv sju-tida. Vi er helt ferdige og knust! Savnet etter denne trygge og fine damen er stort. Det tomrommet kan ingen fylle, selv om det er godt å ha både Chanko og Myer her nå!
Fra å være en sprek dame og sprette rundt på plenen som en ungfole for bare noen dager siden, så er det helt uforståelig å miste henne nå. Alderen er jo en ting, men hun var jo så kvikk og deltok i det meste som foregikk rundt henne... Et par dager før helgen hadde hun så smått begynt med litt oppkast, men var ellers i fin form. Torsdag begynte man å se at hun ikke hadde det godt. Og mens svigerfar hadde sett til henne på dagtid fredag, hadde hun kastet opp i buret og ville heller ikke ut... Fredag ettermiddag reiste vi til veterinæren på Ål. Hun kunne ikke kjenne noe på henne, men vi tok et røntgenbilde av henne. En litt forstørret mavesekk viste det, og mulig at det hadde vært en påbegynnende torsjon av denne (à là mavedreining), men helt sikkert var hun ikke. Mulig også at hun hadde et forstørret hjerte, men vissnok litt vanskelig å se ut fra bildet. En annen veterinær kom tilfeldigvis innom, og kikket så smått på bildet. Hun mente muligvis det var "noe" med nyrene...uten å si det sikkert. I allefall fikk hun intravenøst, og hun lå med dette hele kvelden. Da jeg stod opp lørdag morgen virket hun MYE piggere. Nå logret hun med halen, gikk sammen med de andre to inn på kjøkkenet der jeg var. Ville gjerne ha godbit når de andre fikk. Dessverre turde jeg ikke gi henne noe, i og med at vi ikke visste helt hvordan kroppen ville respondere på det. Dessverre forverret det seg utover dagen og kvelden. Vi prøvde å gi henne kyllingfilet og litt kokt ris, men hun bare så en helt annen veg. Og for dere som kjenner Sarina er dette ikke vanlig! Som regel må du telle både fingre etter å ha gitt henne slike godsaker! Hun som elsket mat... og som Frode og jeg har sagt i disse årene: den dagen Sarina slutter å spise og ikke lenger vil ha mat...Ja, da er det vare en utveg. Som sagt, vennen vår, valgte dagen i dag, hvor vi alle skulle være hjemme sammen og ta et siste farvel. I dag skal vi reise til fjells og la henne få sitt siste hvilested der. Sov søtt, lille venn! Takk for alle gode år! Du er dypt savnet!
Bildene er tatt Påska 2009.
Det er bare så usigelig trist og vondt å miste en god følgesvenn og kamerat. Føler med dere og sender de varmeste tankene til dere. Klæm!
SvarSlettTakk for hilsen, Krissi. Ja, det er en trist dag... gjør så vondt så!! Dette er det værste med å ha kjæledyr; dem lever ikke så lenge, dessverre.
SvarSlettVarme tanker til dere. Det er så forferdelig trist når våre gode firbeinte venner må forlate oss. Klæm fra Aud og Kaare
SvarSlettTenker på dere. Akkurat nå vet vi hvor vondt dere har det. Eneste vi vet er at vi vokser på det. Men savnet vil alltid være der.
SvarSlettTakk for hilsen dere. Ja, livet går videre, men savnet spikrer seg likevel godt fast.
SvarSlettHei Tonje og Frode,
SvarSlettleste akkurat hva som hadde skjedd, sender dere varme tanker. Og vi Tonje som akkurat snakket om at vi aldri vet hvor lenge vi har dem. Men godt at hun slapp å ha det vondt lenge.
Stor klem Marion