Inaktivitet

Ja, jeg skal legge meg flat her; bloggen blir mer og mer sjelden skrevet i...dessverre. Må si som Tine skriver i sin blogg: her har det vært bloggtørke(!), bokstavelig talt. Bakdelen med at det går så himla lang tid mellom hver skrivekløe, er at man faktisk glemmer hva man har bedrevet den siste tid... Èn ting husker jeg nå veldig godt: BRUCE SPRINGSTEEN på Valle Hovin 8.juli!!!! Det var stort! Var der sammen med Frode, mamma, tante Grethe, tante Sissel og Janne (mammas venninne fra Narvik). Utrolig herlig konsert, og at den mannen (les: Bruce) kan holde på kontinuerlig i 3 timer (!!!!!), det er bare sykt det!! Han har jo en kondis de fleste bare kan misunne ham!! Og ikke hadde han pauser heller! Det er bare å ta av seg hatten for en mann som er 60 snart:)) Ellers har det ikke skjedd stort. Vi har fått trent litt spor...det vil si forrige søndag snøt jeg Chanko for sporet, da han bare rotet i starten. Knipset på han båndet og vips inn i bilen med ham..tok ut Sarina og gikk et spor på godt og vel 1 km! De gamle er eldst!! Jammen, gikk gamla spor, selv om vi hadde noen sportap undervegs. Dessverre fant hun bare 1 gjenstand + slutten, men det tar vi ikke så tungt;) I går, onsdag, reiste Iren og jeg på trening ca kl 15.15. Da gikk hun ut et spor til meg og Chanko. Chanko fikk se henne gå ut, og gjett om det fyret han!! Gikk så tilbake til bilen og hentet diverse utstyr etc slik at Iren kunne få et godt forsprang. Så bar det avgårde! Herregud, jeg angret som pokker på at jeg ikke hadde hansker på. Skal love at den gutten ville framover!!!! Han hadde sporet fint i hvert fall de første 5-600 meterne, men så tror jeg det kokte litt i toppen? for plutselig skar han avgårde over en bekk og rotet fælt. Heldigvis var han ganske lett å lese, for nesen var plutselig betraktelig høyere over bakken enn normalt. Vel, en liten oppkall til Iren på VHF`en for å forsikre meg om at JEG ikke gjorde noe galt, så fikk Chanko et sporoppsøk på 2-300 meter. Plutselig var vi på sporet igjen, og hei og hå hvor det gikk. Etter en tur på 1993 meter (nesten 2 km) fant vi endelig Iren!!:)) Hurra!! Det må jo sies at jeg var litt oppskrapet både på fingre og armer etter denne turen. Heldigvis hadde Iren førstehjelpsveska med seg, slik at jeg fikk vasket et par flenger, og plastret noen fingre. Til tross for noen vonde sår og litt oppskrubbing hist og pist, var jeg veldig fornøyd med voffsen. Selv om det gikk litt vel fort, så tror jeg at vi skal fortsette å gå forfølgelsesspor en stund framover. Selv om dette er første uka av en 14 dagers ferie, så har jeg omtrent ikke gjort en "pøkk". Chanko og jeg har sovet lenge og bare sløvet;) men det er nå litt godt også. Jeg skal i hvert fall ikke beskylde Chanko for å vekke meg om morgenen (les:formiddagen), for værre sovetryne skal man lete lenge etter!!! Han har ikke behov for "å lufte" seg før langt på dag, stakkars;) Vel nå tror jeg voffsen vil ut å spasere en liten tur...so long:)