Halloen folkens. Ja, det går lenger og lenger tid mellom hver gang denne bloggen blir skrevet i. Vet vel ikke helt om jeg har allverdens unnskyldning, men jeg liker å si at jeg har hatt så mye å gjøre den siste tiden. Den unnskyldningen blir går alltid "rett hjem" hos oss to-bente.
Sist helg var vi på vinterkurs på Dagalifjell. Trivelig samling og flinke instruktører gjorde helgen til et godt minne. Chanko gikk bra. Men nå har det seg bare slik at enkelte hunder fortjener bedre hundeførere... Chanko er intet unntak der nei. Stakkars hund... godt at han er såpass selvstendig at han "driter" i meg.
Må bare legge ved noen bilder fra onsdagstreningen forrige uke. Herregud, jeg visste ikke hunden min når meg neste opp til armhulen!! Så dette er historien om te-skje-kjerringa og hennes gigant-hund! Kremt, kremt. Og til sist et søtt hodebilde av Myer. God fornøyelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar