En liten oppdatering

Nå er det en stund siden jeg skrev her, forutenom valg-dagen da.

Lørdag hadde laget vårt i Redninshundene en etterlengtet grillfest. Det var kjempehyggelig! God mat og veldig god drikke;) Koselig var det i hvert fall, tror ikke jeg skal gå i detalj her. Frode og jeg fikk forresten en veldig hyggelig hilsen fra "lydighetsgjengen" (Per, Terje, Solveig, Reidun, Ingvild, Gunn Eva, Kristin B., Ingrid, Renèe og Tine) og fikk overrakt et halsbånd hver med brodert navn på...(se bildet). Tusen takk, kjære venner!

Mandag var det som kjent valgdag.

I går var jeg med Iren til Hønefoss (Eggemoen). Hun tar noen timer hos en klikker-instruktør der. Mens dem holdt på gikk jeg ut et spor til Chanko. Det ble et interssant spor, da jeg fikk flere forskjellige momenter i sporet, veg, sti, kryssing, tømmerstokker, tett kratt, mye dufter fra turgåere m/u hund, etc. Sporet var nok ikke lenger enn ca 600 meter. Første gjenstand lå på litt over 300 meter. Det er litt bevisst at jeg legger gjenstand et stykke ut i sporet, for han har hatt en lei tendens med å se seg ferdig med sporet etter første gjenstand.

Chanko gikk sporet greit til litt over halvveis. Etter gjenstand nr 2 (akkurat ut på veg), så duret han avgårde langs vegen og luktet på andre "flekker" som ikke hadde med sporet å gjøre. Da blir jeg ganske så rød i topplokket! Så ba jeg han veldig kvast om å sjerpe seg (!) Vel, han så ut som han hadde falt fra månen, men så ledet jeg han litt tilbake hvor jeg mente jeg hadde krysset vegen og innover, så etter litt søk, fant han sporet (hurra, mor litt blidere igjen!) Så bar det avgårde inn i et ganske tett kratt. Da var det bare å lukke øynene å følge på. Han hadde et sportap her også, men det søkte vi fint opp igjen... På en skala fra 1-10, så gir jeg gjennomføringen en 6`er, så vi kan bli mye bedre. Jeg mener at ligger jeg et stykke bak i sporlina, så får også han litt mer "spillrom", og det er enklere for meg å se (lese hunden) når han faktisk mister sporet. Ja, vi lærer så lenge vi lever!

Om ettermiddagen var vi på Gol og trente lydighet med resten av laget. Dvs et par gikk noen korte gres/grusspor, samt at Ingrid fikk prøve noen meldinger med Vino. Chanko og jeg trente litt lydighet også, men etter at Nicita (med løpetid) kom på banen, så så jeg at de få hjernecellene som heter "kontakt, se på mor", ble til "Dame på banen, hvor er hun!" Da var det bare å sette dyret i bilen, og heller bistå de andre med ting og tang. Syns folk er flinke, både til å hjelpe hverandre, men også til å spørre om råd. Supert!

Søndag er det trening igjen, men får jeg ånden over meg, så går jeg noen spor for Chanko før det, og kanskje det blir et lite "referat" her i bloggen. Til da, ha det godt!