Dyrene gir så enormt mye!

For oss dyrevenner er dette ikke noe "hot news" akkurat. 
Det som forundrer meg i en verden hvor alle skal kunne leve i en sameksistens, er at det mest høyttenkende og mest intelligente vesenet på jord, MENNESKET, er et av de værst rovdyrene som finnes! De er ikke direkte primitive og angriper ikke for å spise byttet sitt, men de gjør det kun for å heve seg over andre, for å triumfere, for å kunne stå øverst på podiet og motta en stor applaus.  Jo forresten, akkurat det er nokså "primitivt". 

Jeg får ikke sagt det nok antall ganger, men jeg er lite stolt av måten enkelte utnytter sine stillinger og verv! Det værste er at disse menneskene, hvis de leser denne blogg, vil nok aldri forstå at det er dem jeg skriver om 😕

I all skittkasting og i all personforfølgelse og ærekrenkelser som begås i disse tider...ja, da er jeg glad jeg her mye annet som faktisk gir både energi og overskudd!
I hovedsak er det snakk om disse tre deilige skapningene:

 Disse gir meg:
-glede og latter
-luft (til å puste)
-tid til å tenke (og løse verdensproblemer)
-anledning til å nyte og lytte til naturen
-mosjon
-påfyll av positivitet = ENERGI
I tillegg er dem mine beste venner! De dømmer ikke uansett hvordan du er eller har det. De tar deg for den du er og elsker deg uavbrutt!

Vi mennesker har mye å lære av dyrene våre!
 

En sykemeldt hest koser seg ute noen minutter

Mozart syns det er veldig gøy når Fox er i aktivitet, derfor mye lyd i bakgrunnen. Fox bryr seg katta 😂

Forøvrig var nok Fox på dette tidspunkt "frisk", men i og med at hovslager ikke hadde vært der på det tidspunkt, så var han fortsatt "sykemeldt" i mine øyne.
Han har hatt bokshvile siden lørdag formiddag pga øm hov, men nå i kveld (tirsdag) fikk han endelig siste skoen satt på og i morgen skal han få være ute med flokken sin 💖

Nå er det FAEN meg nok!!!!

Hva er det som får folk til å utøve sin makt til det YTTERSTE i det de oppnår viktige posisjoner i foreningslivet? Er dette mennesker som i alle sine yrkesaktive år og stadig peser over å stige i gradene, og aldri når til topps? De som bare er og blir “en av de andre” ? De som aldri eller sjelden oppnår anerkjennelse, eller som får høyere stillinger og kan herske over en arbeidsflokk? Selvfølgelig vil det virker som en vitaminpille og boost for disse, når de endelige kan utøve sin posisjon til fulle! Når de kan leke politi på en diktatorisk måte, og hvor vi får assosiasjoner til en viss nyvalgt president. Hvis det da dukker opp foreningsmedlemmer med egne meninger, som tør å tale store forsamlinger midt i mot, som står på sitt og som utad virker nokså standhaftige og stae, ja da er dette en TRUSSEL for disse ULVENES eksistens. Disse STORULVENE (kall dem gjerne: Foreningsdyrene) må straks komme sammen for å styrke sitt hierarki og rådslå om hvordan de skal TA dette enkeltstående medlemmet (alene er ulvene feige som faen!) I min forening (som jeg kjenner best) er det ikke et rettferdig “rettssystem”. Hvis ulvene vil ta deg, så tar de deg! Disse ulvene er der stadig vekk og over alt... De snuser rundt i kulissene, slikker alle sentrale ledere (alfahunner) opp etter... . Spør andre småulver om de kan infiltrere seg, og ut av det blå, så tar de tilfart og ANGRIPER og kneler deg bakfra når du aller minst venter det. De binder deg på hender og føtter. De stapper gammel historie i munnen på deg ispedd et par selvvalgte vedtekter (som kun kan brytes av Alfadyret selv), slik at du fratas enhver form for selvforsvar! Det disse ulvene sier, det er LOVEN! Slik er det! Basta! Du fratas enhver form for uttalerett fra første sekund, og straffen treffer deg som lyn fra klar himmel, ikke så mye som et lite forvarsel. Ulvene har første ordet, og de har siste ordet! (og selvfølgelig tar de ikke noe som helst hensyn til ditt engasjement og den ressurs du som medlem er for din forening, ei heller tar de hensyn til de viktige verv du måtte besitte)

Så kan en spørre seg: "Hva er det som utløser denne trangen til å TA noen? Til å straffe noen? Til å straffe noen som allerede har gjort opp for sine handlinger, og som for lengst har lagt en gammel sak bak seg?"

Hva faen feiler det disse ulvene? Er det misunnelse? Kan det være innavl? Ja, jeg spør... At ikke alle dyr som mennesker har kjemi med hverandre, at ikke alle lever under samme motto og filosofi, ja det må vi leve med. Det kalles FORSKJELLER! Min mor sa til meg som barn at om alle samme var like , ja, da ville verden vært et kjedelig sted. Det syns jeg var kloke ord. I hundeverden har vi forskjellige måter å trene på. Noen tror på ditt og noen på datt. Det er vel ikke slik at enten så er ditt riktig, eller datt riktig? Det kommer jo an på hvem en spør, eller hva en selv har størst tiltro til, eller hva? Vi kommer alle (nesten) til mål, uansett metode og/eller filosofi. Uenigheter må vi tåle. Vi trenger ikke hate hverandre for det? Personlig hater jeg ingen! Faktisk! Jeg tror alltid godt om folk jeg møter, og orker heller ikke høre noen tredje parts synspunkter i forkant. I min verden vil jeg oppleve folk, bli kjent med dem først, før jeg tar noen som helst beslutning om et annet menneske, eller dennes treningsfilosofi, hvis det er det det her er snakk om. Jeg får stadig vekk høre rundt om i forskjellige miljøer, at “her hos oss er det stor takhøyde...” Er det virkelig det? Eller er dere bare en gjeng med nikkedukker som aldri tør si noe, som overhodet ikke trenger det høyt under taket? For dere nikkedukker går verden ganske så bekymringsløst videre... Vi er alle ganske enkle slik sett. Når det er sagt, så har jeg erfart at mange ikke tenker som meg...deriblant disse ULVENE! 

Disse ulvene har nå nedlagt sitt bytte i fellesskap (som sagt, enkeltvise er de feige som faen!), dannet ring rundt det og vokter over det som siklende blodtørstige vampyrer, siklende av ondskap, og du hører hyling av hovmod langt inn i natta! Byttet, det aktive og ressurssterke foreningsmedlemmet, skal herved forsvares! Jeg er ikke redd lenger for å gå i krig, hvis det er det som må til!?

Pass opp! Foreningsdyret lusker rundt i din egen bakgård... 

Davids kamp mot Goliat har startet! 

PS! Det siteres til “ulver” i dette notat. Men dette handler om en rovdyrdebatt på et helt annet plan.

Nedenfor er en beskrivelse av Bygdedyret, i en noe forkortet versjon. Foreningsdyret har omtrent samme beskrivelse:  

Bygdedyr

Bygdedyr (criticus infernalis) finnes i Norge spredt rundt omkring.

Typisk for denne sorten bygdedyr er deres skepsis til oppegående mennesker. Når bygdedyr kommer i kontakt med oppegående personer inntar de forsvarsposisjon: Dypt nedsenket i kontorstoler i møtelokaler lager de konspirasjonstaktikk for å få de oppegående til å synke hen i fortvilelse og dermed måtte sette seg, resignere eller legge seg flate. Typisk for bygdedyr er at de er maktsyke og livnærer seg på andres innsats. Et vellykket bygdedyr er et som har fått administrativt arbeide innen offentlig forvaltning og kan benytte arbeidstiden til å føre kontroll med andre. Bygdedyr skifter ofte ham når de går utendørs da de ellers ikke viser profil.

Bygdedyret tilhører samme hovedart som Kontrollene (criticus controllus infernalis). Kontrollene ble sensurert bort fra de norske folkeeventyrsamlingene da småbarn ble så skremt at de ikke ville vokse opp for og utsettes for dem.

Bygdedyr skremmes ikke av fornuft, men har ved flere anledninger vist at de forakter den. Underarten, -criticus synus infernalis, har derfor innført synsing som erstatning for fornuft i saksbehandling.

Bygdedyr har interne maktkamper hvor de forsvarer sitt revir. Det verste et bygdedyr kan komme ut for er å bli forbigått eller oversett. Da undergraves bygdedyrets maktposisjon og det står i fare for å miste ansikt. Et bygdedyr som har tapt ansikt må vente til et nytt gror ut igjen. Dette kan ta tid da det er posisjon og hevdelse som avgjør grotiden. Bygdedyr husker godt!

Hvordan, hvor og når bygdedyr forplanter seg er det lovforbud mot å offentliggjøre. (Men har tydelige paralleller til narsissisme) I de senere år, har bygdedyret vist seg å ha boplasser og oppholdsplasser i flere deler av landet.

Bygdedyrets klanmedlemmer er ikke lette å komme innpå, men de kommer innsmigrende lett innpå deg. Tilnærmingen går i 3 faser: Idealisering, devaluering og forkastning. Kjente momenter av sjalusifabrikkering (setter mennesker opp mot hverandre), tåke legging av informasjon og latterliggjøring av offeret er vanlig. Offeret kalles gjerne inn på teppet uten agenda. Dersom onsdag passer for deg, velger Bygdedyret alltid 2 dager før. Bygdedyr mangler empati!

....

Heldigvis er det oppfunnet en medisin mot "faenskapet":