Siden sist...

Chanko har kommet seg betraktelig etter hans akutte situasjon den 19. januar. Jeg skal likevel være så ærlig å innrømme at jeg er stadig bekymret og går rundt her på tå hev, fordi jeg er livredd for et tilbakefall. Jeg studerer han 24/7! Ved hvert tunge åndedrag, ved hver harking, ved hver pesing eller "annet" så stopper hjertet mitt, hva nå?? Sannsynligvis er dette bare "tegn" på en gammel hund, men jeg blir jo livredd! Samtidig og ikke minst gir det mange lyspunkter i hverdagen, da Chanko både stjeler klær, bamser, ball, ja, rett og slett det meste han finner løst. Så jeg ser at han er gode gamle Chanko både i rampestreker og humør.
I dag har han dessverre hatt noe diare, og det liker jeg IKKE! Jeg får så mange dårlige assosiasjoner... tenker på Chankos alltid dårlige mage -/ tarmsystem, på Sarina da hun ble syk... Mulig han ikke tålte kylling som jeg gav han i går. I tillegg fikk han to skiver av hundepølse (slik man finner i frysedisken i butikken - laget hos Nortura). Mulig det var for "hard kost" for ham? Ellers går det mest i laks og ris her, inkludert alt tilskudd han får (vitaminer, antioksidanter etc...). Jeg prøver også å få i ham mye vann, da jeg er livredd for dehydrering! Han har ikke fått probiotika på noen dager nå, da jeg er gått tom. Har bestilt fra nettet nå, men skal på apoteket i morgen og kjøpe. Er dessverre så forbasket dyrt, men hva gjør man ikke for sine beste venner;)
Håper bare nå på normal avføring på voffi igjen, da kan jeg slappe litt mer av...
Som jeg har sagt til alle som har spurt om Chankos helse, så sier jeg at han virker piggere, men at vi tar èn dag av gangen og ikke mer. Selvfølgelig vil jeg ha gullet hos meg lenge, lenge til, men ikke for enhver pris... Han er mitt liv, min glede, min øyesten, og han fortjener det som til envher tid er best for ham.

Tør nesten ikke si det høyt, men det virker som den store flekken på høyre side er i ferd med å vokse ut igjen...*smiler

//Tonje