1 uke er gått siden helvetet startet!

På Mozart sin 1 års dag 19.januar ble Chanko akutt dårlig! Dagen før var han hos veterinæren for å ta siste blodprøver og test ifm Cushing. Alt startet tilsynelatende normalt, etter forholdene selvfølgelig. Denne dagen begynte slik den alltid pleier og ingen ting sa meg om morgenen at dette skulle bli en HELVETESDAG! Rundt 14-tida begynte han å småskjelve mens han lå og sov (ja, i sofaen selvfølgelig). Jeg syns det var litt merkelig, men jeg la et pledd over ham i tilfellet det bare var litt kaldt i stua. Ca 1 time senere begynte han å pese mer og ble veldig urolig. Skulle ut og slikke i seg kald snø... Hadde vann i skåla, men gikk ikke dit for å drikke. Da tenkte jeg ikke noe på at kanskje han var dehydrert. Det fikk vi bittert erfare... Jeg ringte veterinæren i 15.tida, hvor jeg beskrev min gryende bekymring over dagens situasjon. Han ba meg ikke gi Chanko Vetoryl (medisin), da det kunne være bivirkninger. Vi ble enige om at vi skulle snakkes pr telefon dagen etter, men at jeg selvsagt bare måtte ringe dersom det skulle forverre seg. Det gikk troll i ord, om ettermiddagen, da Frode og jeg satt og spiste middag, ble tilstanden hans så ille at jeg ba Frode ringe veterinæren.Chanko hyperventilerte. Jeg så panikken og fortvilelsen i øynene hans.  Mitt hodet holdt på å sprenges! Tårene strømmet og jeg var DESPERAT! Skulle dette bli dagen Chanko skulle forlate oss??! NEI! Jeg greide ikke å forsone meg med den tanken. Selvfølgelig er man aldri forberedt. Når er man egentlig det? Kl 19.00 var på veterinærkontoret på Ål. Chanko gikk inn for egen maskin, litt sjanglete og veldig skral, men greide faktisk å logre litt med halen likevel. Sukk, ja den gutten der tror jeg logrer til sola går ned. Veterinæren lyttet på ham, men fant ingen bilyder osv... Chanko ble satt på intravenøs, og vi fikk med oss hjem 2,5 liter væske. Da var det bare å kjøre hjem med håpet om at dette var det riktige.
Vel hjemme bar Frode gullgutten inn. Vi la han på dyne på stuegulvet. Hang opp væsken, akkurat slik vi gjorde for Sarina for ett og ett halvt år siden. Jeg fikk slike assosiasjoner, at det gjorde vondt i hele kroppen! Chanko fikk et pledd over seg. Jeg hentet overmadrassen fra gjestesengen og flere pledd som jeg la over. Deretter redet jeg opp til meg selv ved siden av Chanko. Han pustet lettere nå og slappet heldigvis bedre av... Det rare oppi dette var at Myer gikk og la seg bak Chanko, liksom for å passe på han eller varme han eller hva det nå betyr?? De øynene Myer gav meg sa meg at han forstod! Ja, de dyrene... Til og med Raptus Pus la seg bak Chanko da han lå på gulvet. Er det ikke rart?
Før leggetid greide jeg å få Chanko med meg ut for å la han tisse fra seg. Måtte bare være forsiktig slik at veneflonen ikke løsnet fra benet. Men vi greide det fint. Vel klar til sengetid var det bare å sette uret på alarm hver halve time utover natta..
Historien skal sies at jeg greide å sove over mot slutten av pose nr 2, så det gikk selvfølgelig tett i nåla. F...(!), er det mulig!?! Frode måtte vekkes, jeg kjente igjen at panikken bredte seg! Frode er jo bare så rolig, og etter litt rensing og styr, så ble det endelig gjennomgang igjen. Puh! Gjett om jeg var lettet. Etter det sov jeg med ett øye åpent;) Om morgenen virket Chanko piggere. I 13-tida ringte jeg mamma for å fortelle ståa, hun visste til nå ingen ting. Jeg gråt i telefonen og fortalte henne hvor redd jeg hadde vært og er. Mamma nevnte at hun skulle komme opp til meg, men at hun bare måtte snakke med jobben først. Chanko fikk siste dråpene intravenøst i 14-tida torsdag, og jeg skal si dere han var tissetrengt;) Stakkar! Men en konstant angst og uro hadde satt seg i magen min. Selv om han kviknet noe til, så greide jeg ikke å slappe av. Alene hjemme, og jeg var livredd! Tenk om han skulle få noen nye "anfall"? Da jeg skulle slippe ut pusen ved 15.30 tida syns jeg å høre en bildør slamre igjen, og da jeg åpnet døra står mamma utenfor!! Gjett om jeg ble GLAD og OVERRASKET! Jeg knakk sammen... Hun er bare VERDENS BESTE MAMMA!;)
Torsdag kveld hadde jeg avtalt å komme til en tidligere kollega av meg, Marianne, som arbeider med kvantefysikk og mye mer (se her: http://www.gaiaklinikken.no/). Her er et lite "klipp" fra Mariannes side:
"Kvantemedisinsk behandling er en moderne, skånsom og effektiv behandling som gjenoppretter balanse i kropp og sinn.

Klienten kobles til avanserte datastyrte systemer. Disse leser av prosesser i kroppen, og måler hvilke organer og vev som jobber for lite og for mye. Deretter sendes det elektromagnetiske signaler til cellene i kroppen, som disse forstår og svarer på. Slik forteller kroppen om mangler, stress, ubalanse, slitasje, forgiftninger, blokkeringer og stagnasjon.
Behandlingen korrigerer/ justerer denne cellekommunikasjonen og setter i gang en selvhelbredende prosess som tar fra 2 – 4 uker. Bivirkningene av behandlingen er gjerne at man blir trett og trenger mer hvile i en periode, da disse prosessene krever energi."

Vel framme hos Marianne i Hemsedal (med mamma som trofast støtte) bar det opp i 2.etasje og inn på hennes behandlingsrom. Chanko ble koblet til på alle benene og en halskrave. Han lå koblet til datasystemet i over 1 time, og jeg fikk flere a-ha opplevelser da Marianne fortalte hva hun fikk fram på dataen. Jeg fikk også med meg et par tips til preparater jeg kunne gi Chanko framover.

For å gjøre en lang historie kort: jeg har valgt å ta Chanko av medisinen, da noe sier meg at han ikke tåler denne. Han blir behandlet alternativt nå. Og jeg som ALDRI før har vært noe særlig tro mot homeopatiske midler og alternative behandlingsformer! Jeg har TRO på dette nå;) Et eller annet sier meg at jeg skal fortsette med det jeg gjør nå. Nå får han Pet Sun Chlorella, Anima Strath og probiotika livet ut. I ca 1 måned framover skal han få Cardi-E og Ester-C. I tillegg gir jeg han ris og laks daglig, kanskje litt kylling inn i mellom. Jeg ønsker ikke å gi ham tørrfôret lengre heller, fordi jeg mener det suger fukt fra tarmene.

Det jeg har merket med Chanko nå i dagene etter er at han tisser litt oftere (pga mer væske selvsagt), han virker mer Vital og fornøyd. Det er fortsatt en del tarmgass, men Marianne mener det er avgiftningsprosessen takket være Pet Sun Chlorella`n. En annen viktig ting er at han ikke er fullt så varm på de store bare flekkene sine. De er blitt mye mer "roligere".
Så JA, jeg er mer optimistisk nå, selv om jeg bare tar èn dag av gangen. Livet skal en ikke ta for gitt. Lev mens du er!
Kjære Chanko, dette skal vi klare sammen, en god stund til! Samtidig som du aldri skal få lide! Du er min store KJÆRLIGHET, gutten min!
-mor