I Sølvbyen

Da er dag 2 i Kongsberg over, og bare 2 dager gjenstår før vi vender nesa oppover mot Hallingdal. Er nå i hvert fall veldig glad for at jeg får låne huset til Ole (tidligere samboer). Deilig å boltre seg i et stort hus når man er på tur. I hvert fall syns Chanko og Yena det. Sistnevnte doggy går nå bare rundt her i kveld og maser og grynter og peser. Er jo ikke lenge siden jeg var ute med dem! Gidder ikke ut i dette øs-pøsende-gråe-og kjedeligeværet! Ikke har jeg støvler med, ei heller noe regnjakke. Blir jo gjennomvåt skal jeg ut nå....!! Men mulig jeg bare må?!? Ellers så snakket jeg lenge med Marion i går. Dem har nå valpetestet de små, og hun ble vel ikke så overrasket. Men det er ikke lenger 3 som er så aktuelle for meg lengre, men 2.. en hannhund og en tispe. Det viktigste for meg nå er ikke kjønnet, men mer om det føles "riktig" og følelsen av det er "min hund". Selv om jeg er mer hannhundmenneske, så er jeg ikke helt fremmed for å prøve en tispe denne gang. MEN så er jeg også åpen og klar over muligheten for å reise hjem fra Elverum UTEN valp også. Her er alle muligheter åpne;) Nei, nå tror jeg kanskje Frøken Jensen (Yena) må ut...?!?! F.......!!!!!!! Passet j..... dårlig!!!

Skal-skal ikke-skal-skal ikke

Hva gjør man ikke når nøden er som størst?? Jo, man funderer på ny hund...til meg selvsagt! Men hva, hvem og hvordan? Nå er jeg i kontakt med Marion som jeg kjøpte Chanko fra og hun har en tispe og en hannhund for salg (får kanskje velge mellom 3?). Eller det vil si tispa vil bli ei fôrtispe, da hun tegner veldig bra (i følge Marion). Vi får nå se da... hadde vel egentlig bestemt meg for en ny hannhund da, men her har jeg alle kort åpne!! Skal uansett til Elverum for å ta en sjekk først, før jeg bestemmer meg. Uff, dette gikk litt fort! Men herlige er dem i hvert fall. Se bildene.

Forresten Chanko "the Killer" tok knekken på Jakob, undulaten vår sist fredag, så nå tynnes det i rekkene her... Stakkars pippen til far! Chanko skulle sikkert bare leke og ha det litt gøy, så gikk det bare LITT galt.. kanskje Chanko hadde et lite fortrinn der ja.... selv om han har et fuglebryst, så er han ingen pip-pip:) He, he.

Vi mistet Sarina i dag!

Vår kjære "gamlemor", Sarina, sovnet inn i fars armer i dag tidlig omkring halv sju-tida. Vi er helt ferdige og knust! Savnet etter denne trygge og fine damen er stort. Det tomrommet kan ingen fylle, selv om det er godt å ha både Chanko og Myer her nå!

Fra å være en sprek dame og sprette rundt på plenen som en ungfole for bare noen dager siden, så er det helt uforståelig å miste henne nå. Alderen er jo en ting, men hun var jo så kvikk og deltok i det meste som foregikk rundt henne... Et par dager før helgen hadde hun så smått begynt med litt oppkast, men var ellers i fin form. Torsdag begynte man å se at hun ikke hadde det godt. Og mens svigerfar hadde sett til henne på dagtid fredag, hadde hun kastet opp i buret og ville heller ikke ut... Fredag ettermiddag reiste vi til veterinæren på Ål. Hun kunne ikke kjenne noe på henne, men vi tok et røntgenbilde av henne. En litt forstørret mavesekk viste det, og mulig at det hadde vært en påbegynnende torsjon av denne (à là mavedreining), men helt sikkert var hun ikke. Mulig også at hun hadde et forstørret hjerte, men vissnok litt vanskelig å se ut fra bildet. En annen veterinær kom tilfeldigvis innom, og kikket så smått på bildet. Hun mente muligvis det var "noe" med nyrene...uten å si det sikkert. I allefall fikk hun intravenøst, og hun lå med dette hele kvelden. Da jeg stod opp lørdag morgen virket hun MYE piggere. Nå logret hun med halen, gikk sammen med de andre to inn på kjøkkenet der jeg var. Ville gjerne ha godbit når de andre fikk. Dessverre turde jeg ikke gi henne noe, i og med at vi ikke visste helt hvordan kroppen ville respondere på det. Dessverre forverret det seg utover dagen og kvelden. Vi prøvde å gi henne kyllingfilet og litt kokt ris, men hun bare så en helt annen veg. Og for dere som kjenner Sarina er dette ikke vanlig! Som regel må du telle både fingre etter å ha gitt henne slike godsaker! Hun som elsket mat... og som Frode og jeg har sagt i disse årene: den dagen Sarina slutter å spise og ikke lenger vil ha mat...Ja, da er det vare en utveg. Som sagt, vennen vår, valgte dagen i dag, hvor vi alle skulle være hjemme sammen og ta et siste farvel. I dag skal vi reise til fjells og la henne få sitt siste hvilested der. Sov søtt, lille venn! Takk for alle gode år! Du er dypt savnet!

Bildene er tatt Påska 2009.

Februar, mars og april har gått...

Hei og hå. I`m back. Faktisk litt utrolig at jeg ikke har hatt tid til bloggen, når jeg egentlig bruker mye tid ved skjermen... men sånn er det. Kan kanskje skylde på Facebook?? I tillegg gjør jeg noen forsøk på å være webmaster for redninghunden.com. Ikke at alt dette tar så mye tid, men noen unnskyldninger må jeg jo finne på...

Noen oppdateringer fra sist: Chanko er frisk av kløen. Det hjalp med Frontline og kløa er borte. Vi har også rukket hovedkurs for vinter hvor vi bestod 1.re ukas arbeid. Til og med 6 av 6 riktige på utmarsjen/orienteringen. Gjett om ei som fikk store spørsmålstegn i øynene da resultatene ble lest opp! 6 riktige??! "Er du sikker?" måtte jeg spørre instruktøren, men det var riktig. Utrolig når jeg omtrent ikke brukte tid på postenene, og bare tenkte at 2 mil er viktigere å klare på tida, enn å orientere... Da er jeg kanskje ikke så håpløs likevel (he,he). Når det gjelder re-godkjenningene så har jeg søksprøven igjen. Har ikke fått tatt denne, da jeg valgte å gi plassen til Frode under søksprøven. Han bestod med Chanko, og dermed er dem godkjente.

Hipp, hipp, hurra! Og godgutten, Chanko, ble 9 år 2.mai. Store gutten til mor!

Av andre ting som har skjedd: min kjære morfar (bilde) sovnet stille inn fredag 1.mai. En utrolig trist beskjed å få fra nord!! En mer genuin, omsorgsfull og takknemlig mann skal du lete lenge etter!! Ingen vil noengang kunne fylle det tomrommet. Morfar var en som alle ble glad i, enten du bare hadde kjent ham 1 time, 1 dag eller hele livet! Gruer meg fælt til tirsdag. Reiser selvfølgelig til Bodø mandag kveld, da begravelsen er tirsdag kl 13:00.

Oppi alt dette er Sarina blitt syk. Hun er svært slapp (apatisk), har skjelvinger, kaster opp og spiser ikke. Vi var hos veterinæren i går, tok røntgen, gassansamling i mavesekken, mulig et eller annet med nyrene også.. men bildet var litt dårlig, så det var vanskelig å bedømme. Veterinæren mente kanskje at det var en liten torsjon av maven som hadde vært tilfellet, dermed forklaringen av gassansamlingen. Dermed kan en påbegynt mavedreining vært svaret, men helt sikker er en ikke. Det som er faren, er at mavedreining har lettere for å komme tilbake uten et inngrep (syr mavesekken fast i buken). Dette er en operasjon som koster mellom 8 000-10 000 kroner...! I tillegg er hun gammel (11 år i juni). Vil hun tåle narkosen? Er det noe galt med nyrene? Dette blir i så fall et vanskelig valg for Frode. Han får uansett ta den siste beslutningen...Uff, uff, nå tar vi bare en time av gangen.