Hurra for min gode venninne, Iren!!!

Som jeg nevnte i siste blogg var jeg dritnervøs lørdag, da både Iren og Frode skulle opp til søksprøver klasse A, med henholdsvis Tico og Chanko. De trekte rekkefølge på søkene, og Frode ble nummer 2 og Iren nummer 3 ut (av 6, mener jeg det var).. Men så ble det byttet med en som måtte hjem/avgårde relativt tidlig, så da ble Frode sist i søk (!). Stakkars, som måtte vente så lenge!

Iren og Tico klarte søket med glans, og BESTOD!! Så herved en stooooor gratulasjon til dem!!!

Chanko gikk vissnok veldig bra han også (gode, lange utslag) og fikk første figurant/grav relativt kjapt! Dessverre fikk han ikke fert av djupgrava, og markerte følgelig ikke på denne... Utrolig synd, når alt annet fungerte så bra:( Det må jo sies at ferten sannsynligvis var liten i utgangspunktet, og det pakket seg enda mer til (ovenpå den svake ferten) med våt snø, da det begynte å sludde etter at 3.hund var i søk. Ikke at det er noen som helst unnskyldning, men det sier bare at vær og vind spiller inn uansett og kan ha betydning. Jeg har jo aldri slitt med djupgraver på Chanko tidligere. Faktisk tvert om. Han har vel hatt mer "løs markering" på grunne graver, om sant skal sies. Men, men, gjort er gjort og spist er spist... Bedre lykke neste gang, Frode og Chanko. Jeg vet dere får det til! Kun 2 av 6 bestod søket, og de som bestod var førstegangshundeførere! Resten var re-godkjenninger og tidligere hundeførere. Så det så...;)

Lørdags kvelden ble feiret med øl, vin, cognac og likør. Iren lå over hos oss, slik at vi kunne feire henne. Koselig:)

I går var vi førstehjelpere i idrettshallen i forbindelse med en volleyball-turnering for 4H i Buskerud. Utrolig laaaange 5 timer, spør du meg, og rimelig kjedelig! Men sikkert en god gjerning..?!

Nå titter jeg bare ut på en regnfull dag...Æsj!

Legger ved bilde av Iren og Tico, samt et av våre mange mogoper som spirer vakkert i lyngen i hagen.

Alene hjemme og er dritnervøs!!!

Tja, alene og alene...jeg har to kjekke gutter her. Det ene er en picard og det andre er en rottweiler. Og jeg tror dem passer godt på meg.

Det har seg nemlig slik at Frode (rottweilerens eier) og Iren (picardens eier) har reist til Tyinosen for å gå opp til søksprøver. Søksprøver, altså, og denne Frodesaken har tatt MIN HUND med seg!! Stakkars, Chanko, han aner ikke hva som venter han. Får bare håpe at Frode klarer å holde hodet kaldt. Jeg får helt vondt i magen av å tenke på dem. De hadde oppmøte kl 11.00 og nå er klokka ti på tolv..(!) Det betyr i hvert fall at en eller annen figur er i søk nå. Gud, jeg får mer vondt i magen.

Jeg som tenkte og sette meg ned å konsentrere meg om regnskapet i dag, men jeg er jo så rastløs at det ligner jo ingen ting!!! Har en mistanke om at huset kommer til å bli ryddet og vasket i dag, for jeg klarer ikke å sitte i ro...(sukk).

Ellers er det vel ikke så mye mer å skrive om. Annet enn at Frode og jeg stiller opp som førstehjelpere i morgen (09-14.00) på et idrettsarrangement på Nesbyen.

Jeg håper alle kan krysse fingre og tær for Frode/Chanko og Iren/Tico i dag, og selvfølgelig for de andre også!! Lykke til, mine venner:))) (dere skulle bare visst hvor jævlig jeg har det nå...grrrrr)

Legger ved noen bilder tatt i går av gullungene, samt ett av Bambou og Myer i vilter lek fra i dag.

På gjenhør!

Fridag

Hva er vel mer behagelig enn å ha fri en mandag...??? Også i DET KNALLVÆRET!!

Turen hjem fra Leikanger i går ble litt lengre enn forventet. Rett før Borlaug var det en henger til en trailer som hadde veltet på siden og sperret veien. Typisk når det er stor kø både fra vest og øst. Tror vel kanskje at vi ventet ca 2 timer. Borlaug har vel aldri hatt så mye bilder og folk rundt seg før?? Det var vel litt av et skue bare det!

Vi har hatt en super helg i Leikanger. Lørdag var Frode og jeg med som hjelpemannskap ifm arrangementet "Kjeringi Open". Vi hadde lånt skuter fra Nesbyen Røde Kors Hjelpekorps, så vi var stasjonert øverst på Kjeringi-fjellet, 1314 moh. Det er så fantastisk flott der oppe. Man ser helt ned til fjorden og snur du deg så ser du Jotunheimen. Utrolig!

Men det som overrasket meg var at det var få skred som hadde løsnet rundt i de områdene, i motsetning til turen over Hemsedalsfjellet hvor det var selvutløste skred over alt, dog ikke så innmari store skred...men det er vel ikke størrelsen det kommer an på:)

I dag har jeg vært skikkelig flittig, raket løv og hundel...(!) i hagen, vasket klær, luftet sengetøy, vært i banken, på Posten, handlet...tja, syns det er ganske bra:)

Nå er det bare en liten kaffekopp som nytes før min kjære samboer entrer heimen. Da vil han sikkert ha middagen så godt som klar.

Må legge ved noen bilder tatt i helga. Og et par fra da Myer hilste på sauene til Roger. Så måtte jo guttene veies. Chanko veide 36 1/2 kg. Myer veide 42 kg. Vel Chankos idealvekt ligger omkring 42, så her må gutten fetes opp!

Teskjekjerringa og en diger hund

Halloen folkens. Ja, det går lenger og lenger tid mellom hver gang denne bloggen blir skrevet i. Vet vel ikke helt om jeg har allverdens unnskyldning, men jeg liker å si at jeg har hatt så mye å gjøre den siste tiden. Den unnskyldningen blir går alltid "rett hjem" hos oss to-bente.

Sist helg var vi på vinterkurs på Dagalifjell. Trivelig samling og flinke instruktører gjorde helgen til et godt minne. Chanko gikk bra. Men nå har det seg bare slik at enkelte hunder fortjener bedre hundeførere... Chanko er intet unntak der nei. Stakkars hund... godt at han er såpass selvstendig at han "driter" i meg.

Må bare legge ved noen bilder fra onsdagstreningen forrige uke. Herregud, jeg visste ikke hunden min når meg neste opp til armhulen!! Så dette er historien om te-skje-kjerringa og hennes gigant-hund! Kremt, kremt. Og til sist et søtt hodebilde av Myer. God fornøyelse!