Inaktivitet

Ja, jeg skal legge meg flat her; bloggen blir mer og mer sjelden skrevet i...dessverre. Må si som Tine skriver i sin blogg: her har det vært bloggtørke(!), bokstavelig talt.
Bakdelen med at det går så himla lang tid mellom hver skrivekløe, er at man faktisk glemmer hva man har bedrevet den siste tid...
Èn ting husker jeg nå veldig godt: BRUCE SPRINGSTEEN på Valle Hovin 8.juli!!!! Det var stort! Var der sammen med Frode, mamma, tante Grethe, tante Sissel og Janne (mammas venninne fra Narvik). Utrolig herlig konsert, og at den mannen (les: Bruce) kan holde på kontinuerlig i 3 timer (!!!!!), det er bare sykt det!! Han har jo en kondis de fleste bare kan misunne ham!! Og ikke hadde han pauser heller! Det er bare å ta av seg hatten for en mann som er 60 snart:))
Ellers har det ikke skjedd stort. Vi har fått trent litt spor...det vil si forrige søndag snøt jeg Chanko for sporet, da han bare rotet i starten. Knipset på han båndet og vips inn i bilen med ham..tok ut Sarina og gikk et spor på godt og vel 1 km! De gamle er eldst!! Jammen, gikk gamla spor, selv om vi hadde noen sportap undervegs. Dessverre fant hun bare 1 gjenstand + slutten, men det tar vi ikke så tungt;)
I går, onsdag, reiste Iren og jeg på trening ca kl 15.15. Da gikk hun ut et spor til meg og Chanko. Chanko fikk se henne gå ut, og gjett om det fyret han!! Gikk så tilbake til bilen og hentet diverse utstyr etc slik at Iren kunne få et godt forsprang. Så bar det avgårde! Herregud, jeg angret som pokker på at jeg ikke hadde hansker på. Skal love at den gutten ville framover!!!! Han hadde sporet fint i hvert fall de første 5-600 meterne, men så tror jeg det kokte litt i toppen? for plutselig skar han avgårde over en bekk og rotet fælt. Heldigvis var han ganske lett å lese, for nesen var plutselig betraktelig høyere over bakken enn normalt. Vel, en liten oppkall til Iren på VHF`en for å forsikre meg om at JEG ikke gjorde noe galt, så fikk Chanko et sporoppsøk på 2-300 meter. Plutselig var vi på sporet igjen, og hei og hå hvor det gikk. Etter en tur på 1993 meter (nesten 2 km) fant vi endelig Iren!!:)) Hurra!! Det må jo sies at jeg var litt oppskrapet både på fingre og armer etter denne turen. Heldigvis hadde Iren førstehjelpsveska med seg, slik at jeg fikk vasket et par flenger, og plastret noen fingre. Til tross for noen vonde sår og litt oppskrubbing hist og pist, var jeg veldig fornøyd med voffsen. Selv om det gikk litt vel fort, så tror jeg at vi skal fortsette å gå forfølgelsesspor en stund framover.
Selv om dette er første uka av en 14 dagers ferie, så har jeg omtrent ikke gjort en "pøkk". Chanko og jeg har sovet lenge og bare sløvet;) men det er nå litt godt også. Jeg skal i hvert fall ikke beskylde Chanko for å vekke meg om morgenen (les:formiddagen), for værre sovetryne skal man lete lenge etter!!! Han har ikke behov for "å lufte" seg før langt på dag, stakkars;)
Vel nå tror jeg voffsen vil ut å spasere en liten tur...so long:)

Gale gutter!!!

Jeg kan love at det er liv hos oss for tida!! Til og med "Lille Myer" har oppdaget det annets kjønns forlokkende dufter, til mors store fortvilelse!! I går måtte jeg få Frode til å hente Myer hjemme, ellers hadde jeg nok vært i stand til litt av hvert, er jeg redd!!! Jeg har en liten følelse av at Chanko har funnet sin overmann der, ja... Men det er vel naturens gang, eller hur?? Frode snakket, forresten med en dyrlege i går helt tilfeldig og måtte spørre han om råd ifm med hannhunder og løpetid i hus. Han mente det var like greit å gi tispa ei sprøyte slik at hun ikke får løpetid. Herremin, hvorfor har vi ikke tenkt på det før??! Neste gang, kan du være sikker på at Sarina skal få dobbel dose av denne sprøyta (he, he).

Ellers i dag har jeg bare soset rundt hjemme (har mine 20% hjemmetid i dag) og vasket x antall maskiner med klær. Tenkte å rydde litt på kontoret og gjesterommet. Til helga skal vi ha tre til overnatting her, så kanskje greit at dem finner fram i rotet...Ja, ja, det skal nok gå bra det!

Har også lekt meg litt med et fotoprogram på pc`en, som jeg bare må finne ut av selv. Resultatet ser du over. Tema er altså min deilige, deilige hund, som har passert 8 år! Tida flyr jo! Jeg husker jo så innmari godt den første tida hans i sitt nye hjem og hvor freidig han utforsket verden! Han er fortsatt utrolig søt, selv om han er litt grå i skjegget. Hadde bare nå hatt 5-7 kg mer på kroppen, så hadde han vært et skue (i alle fall for mor!).

I ettermiddag skal vi trene lydighet. Vi har planer om å starte kl II på hovawartklubben sin spesialhelg på Gol. Vel, vi får vel legge oss i hardtrening...pust, pes...

Frode er som vanlig opptatt med Hallingmarken og dugnad der, så han ser jeg ca kl 23.00 og kl 07.00 denne uka. I morgen ettermiddag braker det løs! Jeg skal nå få med meg åpninga, da det sies at denne vissnok er litt mer spesiell i år. Høres:)

Til hovedstaden i helga

Må bare rable ned noe...før vi reiser "nedover". Har nettopp kjørt Frode til Grillparty hos sjefen sin, og Sarina er vel plassert hos svigers, så nå er det rimelig overskuelig her, he, he.
Har gått rimelig i et kjør på jobb i dag. Ikke stressende altså, men tida har nå gått rimelig fort. Fikk nesten skrevet ferdig et nyhetsbrev før jeg ruslet hjemover i Caravellen.
Det var en fin samling vi hadde forrige helg. Været var ikke så slemt i år, som i fjor, men det var absolutt ikke varmt!! Brrrr, har vel aldri vært så småfrosen av meg på denne samlinga som denne gangen. For første gang hadde vi campingvogn med. Det er forsåvidt behagelig å kunne stå oppreist når man kler seg osv, men fy f... så kaldt det var om natta!! Men så fyrte vi heller ikke, så det meste har en forklaring.
I alle fall virket det som de aller fleste var fornøyd med treningen og helga, og det er jo bra:)
Chanko er helt GAL for tida! Sarina har løpetid, og da havner han på en annen planet. Og det tar omtrent 2 uker før han lander igjen.. 2 slitsomme uker, spør du meg. Godt at det "bare" er et par ganger i året...
I morgen skal Myer stille i junioklasse på Bjerke. Tror det var påmeldt 57 rottweilere (!!), så vi bør nok ikke ha for store forventninger. Vi tar det som det kommer. Han (Myer altså) er utrolig rolig og fin i nærheten av andre hunder. Ikke busete på noe vis. Bare snill og grei. Får bare håpe han løper og står pent i morgen (tvi, tvi).
Nei, jeg må vel pakke litt nå. Avtalte med Frode at vi reiser kl 21. Først skal Iren komme innom for å si farvel. Hun reiser på hovedkurs til Midt-Norge. Både hun og Ingvild skulle dit, men Ingvild reiste vissnok veldig tidlig i dag. Hun har jo slekt i og omkring Steinkjer, så hun skulle vissnok innom noen på vegen, naturlig nok.
Jakkene og vestene til laget skulle bli ferdige i kveld. Gleder meg til å se resultatet. God helg, alle sammen!

En trist beskjed fra nord.

Pappas hund gjennom vel 10 år fikk sovne inn i dag. Karschinas Centa, eller bare Centa, ble født 6. januar 1998 i Kalix i Nord-Sverige. Centas to oldemødre var helsøstre til min første hund, Hacketorps Alexia (Ranja).

Centa har den siste tid vært plaget med store fettkuler under magen. For et par måneder siden fikk hun fjernet den største av dem, uten komplikasjoner, og måtte gå med "body" på seg for at hun ikke skulle slikke i såret/arret. Dette så ut til å gå fint. Men i mellomtiden, mens pappa ventet på ny operasjon for å få fjernet resten, har hun ligget og slikket og nærmest bitt av seg den ene brysvorten (!). Stakkars hund. Pappa merket det med at det begynte å lukte litt søtaktig lukt (nesten som løpetidslukt) av henne. Nå var gode råd dyrbare. Pappa var villig til å bruke flere tusenlapper på operasjon(er), men dyrlegene (flere i samråd) mente det kunne være for hardt for en såpass gammel hund og skulle gjennom mange operasjoner. I tillegg kunne dem ikke garantere for at hun ble bra igjen. Det kunne komme tilbakeslag etter et par måneder eller mer, så man hadde ingen garanti. Da var valget klart for pappa. Centa skulle få sovne fredfullt og smertefritt inn. Selvfølgelig er slike avgjørelser tunge å ta, men jeg er helt sikker på at Centa har det kjempefint oppe i hundehimmelen nå.

Det blir rart å komme nordover til sommeren og ikke bli møtt av en hylende glad schæfer. Selv om jeg knapt fikk treffe henne mer enn en gang i året de siste 5 årene, var hun like vill, hylende og glad da jeg kom på besøk:) Da jeg bodde i Kongsberg var hun ofte på besøk. Når mamma skulle reise sørover, enten "bare" til oss eller til utlandet, tok hun ofte Centa med seg på flyet. Det var utrolig hyggelig å få være liksomhundeeier i ei tid da vi var uten hund selv.

Centa fikk leve et godt og aktivt liv og elsket å være sammen med pappa på hytta. Der kastet dem ball og lekte, og bare for noen dager siden sprang hun vilter og lykkelig der ute. Naturligvis skal hennes hvilested være på hytta.

Sov søtt, jenta mi. Jeg glemmer deg aldri!!!

Ikke så ivrig lenger

Det går litt opp og ned med min iver etter å skrive. Nå er det ikke mindre enn 14 dager siden sist...ugh, så treg kan man altså være.

Tja, hva har skjedd siden da?? Vi var i Oslo fredag 6. juni. Der kontaktet vi Johnny Larsen (instruktør NRH), og vi møttes på kvelden for en liten økt med Myer (rundering). Det gikk så som så, og allerede der så Johnny en del brist i utdannelsen hans så langt... Vi ble enige om å prøve igjen en dag vi hadde mer tid og flere figuranter. Han ville veldig gjerne hjelpe og komme med gode råd og tips. Lørdag var vi på fjorden med mamma og Per. Deilig, og varmt vann også. Guttene (Myer og Chanko) ble med i båten, mens jentene (Sarina og Yena) lå hjemme i Stabekk. Om kvelden bestilte vi deilig (sterkt som et h...!!!) indisk mat. Søndag 8.juni var vi i konfirmasjon til Geir Magne i Tomter (Hobøl).

Fredag 13. (!!) var vi i Oslo igjen. Denne dagen i begravelse til "onkel" Johannes. Det vil si han er pappas onkel, men jeg har alltid kalt ham onkel. Det var en fin seremoni, men selvfølgelig utrolig trist:( Skal love at jeg var glad mitt lommetørkle var innen rekkevidde. Etter gravlunden reiste vi opp til Østmarksetra og spiste der og snakket med folk man aldri har møtt før...eller kanskje når man var veldig, veldig lita jente...hvem vet? Koselig var nå det!

Lørdag og søndag trente vi med Johnny i Maridalen. Takk til Maria, Nanna, Kristoff og Steve for god hjelp som figuranter! Det var moro å se at Myer hadde slik framgang bare på èn dag!! WOW, er det mulig??! Ja, vi vet i hvert fall hvordan vi skal legge opp treningen for Frode og meg i framtida! Ingen tvil:) Chanko gikk også bra og langt på runderingen i forhold til hva vi er vant med. Flink er han, den gode gutten til mor!

I dag har jeg hatt fri, og bare vasket klær, plantet et par tujaer og soset rundt. Bilen er på service i Gulsvik, så vi reiser straks for å hente den så snart Frode er tilbake fra dugnad for Hallingmarken. Ellers er det St. Hans samlinga som står for tur. Vi gleder oss. Frode skal opp onsdag for å delta på B- laget, mens jeg reiser opp fredag etter jobb. Så er det bare å håpe på godt vær(!). Regner med at vi må kjøre to biler og to hengere opp i morgen ettermiddag for å sette opp militærteltet og krakkene. Det er mye jobb, men det har nå blitt mye rutine i det man gjør også.. etterhvert;). Til slutt må jeg bare legge ved noen bilder fra de siste 14 dagene. Takk (igjen) til Tine som har sendt meg lydighetsbildene av en "hoppawart".