Ganske mye å tenke på...

Det er så mye som skjer for tida... Jeg er i full gang og litt over halvveis i en Jobbklubb jeg er instruktør for på Gol. Utfordringer og gleder står i kø!

I tillegg skal Numedal og midtre Hallingdal lag arrangere en kurs og treningssamling til helga. Det er mye å tenke på.. spesielt når en skal ha 3 innleide instruktører, leie campingvogn, kjøpe mat, sette opp 16-mannstelt, partytelt, huske på griller, innkjøp av mat og utstyr, og kjøre opp 2 campingvogner, 6 svære krakker, griller, og endel ved! Det krever sin mann (eller dame, selvsagt!) Stort sett er det Frode og jeg som organiserer dette, men heldigvis er medlemmene behjelpelige. Uten alles hjelp, i en eller annen form, så hadde ikke jeg orket dette..!! Helt sikkert! Men klart det er moro, når en kommer til søndag ettermiddag og vite at alle har hatt en flott samling, og at vi forhåpentligvis har fått i gjennom 8 stk på ukas arbeid klasse B! Det må vi satse på:))))

Jeg tror, nei VET, at det blir en bra samling! Så mange trivelige folk samlet på ett sted, det må jo bare bli BRA!! He, he;))

Ellers så går det mest i sporing for min og Chankos del framover. Har faktisk gått riktig godt også! Eneste jeg ikke må glemme er å trene kondis! Det er forøvrig et tips til alle, uansett om du har en stor tung hund (selvsagt enda viktigere da), eller en liten snerten sak..!!! OG ikke bare er det NOK, men jeg ser helt klart fordelen med å inneha et lite snev av kondis selv også; kremt, kremt... Ok, skal ikke snakke for mye om den saken! Nå skal jeg oppdatere http://www.redningshunden.com/, så titt innom! Tjobing, til neste gang skrivekløen melder sin ankomst;)

Legger ved et par bilder fra trening sist lørdag... Nyt dem!

Prøver igjen...

Jeg prøver igjen, for saken er nemlig den at jeg i går skrev og oppdaterte bloggen, men plutselig så var alt borte. Gone! Dessverre ingen angreknapp..

Sist søndag til mandag reiste vi til Elverum til oppdretter Marion (Chankos oppdretter) som hadde kontaktet meg i forbindelse med en fôrtispe hun hadde sett for seg hos oss. Da hun kontaktet meg helt i starten av mai hadde vi Sarina, og det var utenkelig, for som jeg sa til Marion at 3 hunder i hus er nok. Dessverre mistet vi Sarina 10. mai, og etter noen dager begynte tankene og svirre om kanskje tiden var inne likevel. Jeg kontaktet Marion, og vi ble enige om at slutten av pinsa var passende for besøk og et studie av de små.

For å gjøre en lang historie kort, valpene var NYDELIGE, men tiden var dessverre ikke inne for min del. Høres kanskje litt merkelig ut, men jeg bare klarte ikke å få fram den "gode" følelsen og den følelsen av at "nå-gjør-jeg-det-riktige!" Selvfølgelig var det et nederlag og bekjenntgjøre at vi reiser hjem uten valp, men samtidig så vet jeg at det var det mest riktige, både ift meg selv og mine, men ikke minst for valpen. Det må jo sies at det er/var valpekjøpere til alle valpene, så Marion holdt tilbake 2 stykker, en hannhund og ei tispe, kun for min del. Takk for det, Marion! Og som jeg sa, valpene var nyyyydelige og utrolig jevne og fine! Ingen som skilte seg ut i negativ retning; definitivt ikke!

Nå er vi i Stabekk hos mamma og Per. De to sistnevnte er i konfirmasjon, mens vi har gått til den voldsomt høye Kolsåstoppen. he, he. Litt over 300 moh, wow!!!

I går kveld etter at Chanko og Yena var tatt inn fra hagen (Myer var fortsatt ute i bånd) så trodde jeg det var en katt som kom inn på terassen utenfor. Jeg så selvfølgelig, selv om det var ganske mørkt, at det måtte være noe større enn en katt...Det var en GREVLING!! Den gikk rett mot Myer som stod i bånd!!!!!!!!!!!!!!!!! Herregud, dette var som en syk film!! Hva kom til å skje nå?? Det er en ganske trang passasje mellom hekken, muren og Myer! Da grevlingen så Myer (som bykset mot den) snudde den mot oss igjen, og da jeg ropte snudde grevlingen igjen, og sprang rett mot Myer igjen!!!! Heldigvis gjorde ikke Myer noe, og den løp rett forbi snuta på Myer (som lett kunne få tak i den eller den i Myer). Vi var i sjokk!! 3 av oss hadde aldri sett en grevling live noen gang, og i alle fall ikke på bare et par meters hold. Helt utrolig!

Nå er det pizza og et par øl som står for tur! Må vel stryke bunadskjorta snart også. Skal i konfirmasjon i morgen, i Tomter.

I Sølvbyen

Da er dag 2 i Kongsberg over, og bare 2 dager gjenstår før vi vender nesa oppover mot Hallingdal. Er nå i hvert fall veldig glad for at jeg får låne huset til Ole (tidligere samboer). Deilig å boltre seg i et stort hus når man er på tur. I hvert fall syns Chanko og Yena det. Sistnevnte doggy går nå bare rundt her i kveld og maser og grynter og peser. Er jo ikke lenge siden jeg var ute med dem! Gidder ikke ut i dette øs-pøsende-gråe-og kjedeligeværet! Ikke har jeg støvler med, ei heller noe regnjakke. Blir jo gjennomvåt skal jeg ut nå....!! Men mulig jeg bare må?!?
Ellers så snakket jeg lenge med Marion i går. Dem har nå valpetestet de små, og hun ble vel ikke så overrasket. Men det er ikke lenger 3 som er så aktuelle for meg lengre, men 2.. en hannhund og en tispe. Det viktigste for meg nå er ikke kjønnet, men mer om det føles "riktig" og følelsen av det er "min hund". Selv om jeg er mer hannhundmenneske, så er jeg ikke helt fremmed for å prøve en tispe denne gang. MEN så er jeg også åpen og klar over muligheten for å reise hjem fra Elverum UTEN valp også. Her er alle muligheter åpne;)
Nei, nå tror jeg kanskje Frøken Jensen (Yena) må ut...?!?! F.......!!!!!!! Passet j..... dårlig!!!

Skal-skal ikke-skal-skal ikke

Hva gjør man ikke når nøden er som størst?? Jo, man funderer på ny hund...til meg selvsagt! Men hva, hvem og hvordan? Nå er jeg i kontakt med Marion som jeg kjøpte Chanko fra og hun har en tispe og en hannhund for salg (får kanskje velge mellom 3?). Eller det vil si tispa vil bli ei fôrtispe, da hun tegner veldig bra (i følge Marion). Vi får nå se da... hadde vel egentlig bestemt meg for en ny hannhund da, men her har jeg alle kort åpne!! Skal uansett til Elverum for å ta en sjekk først, før jeg bestemmer meg. Uff, dette gikk litt fort! Men herlige er dem i hvert fall. Se bildene.

Forresten Chanko "the Killer" tok knekken på Jakob, undulaten vår sist fredag, så nå tynnes det i rekkene her... Stakkars pippen til far! Chanko skulle sikkert bare leke og ha det litt gøy, så gikk det bare LITT galt.. kanskje Chanko hadde et lite fortrinn der ja.... selv om han har et fuglebryst, så er han ingen pip-pip:) He, he.

Vi mistet Sarina i dag!

Vår kjære "gamlemor", Sarina, sovnet inn i fars armer i dag tidlig omkring halv sju-tida. Vi er helt ferdige og knust! Savnet etter denne trygge og fine damen er stort. Det tomrommet kan ingen fylle, selv om det er godt å ha både Chanko og Myer her nå!

Fra å være en sprek dame og sprette rundt på plenen som en ungfole for bare noen dager siden, så er det helt uforståelig å miste henne nå. Alderen er jo en ting, men hun var jo så kvikk og deltok i det meste som foregikk rundt henne... Et par dager før helgen hadde hun så smått begynt med litt oppkast, men var ellers i fin form. Torsdag begynte man å se at hun ikke hadde det godt. Og mens svigerfar hadde sett til henne på dagtid fredag, hadde hun kastet opp i buret og ville heller ikke ut... Fredag ettermiddag reiste vi til veterinæren på Ål. Hun kunne ikke kjenne noe på henne, men vi tok et røntgenbilde av henne. En litt forstørret mavesekk viste det, og mulig at det hadde vært en påbegynnende torsjon av denne (à là mavedreining), men helt sikkert var hun ikke. Mulig også at hun hadde et forstørret hjerte, men vissnok litt vanskelig å se ut fra bildet. En annen veterinær kom tilfeldigvis innom, og kikket så smått på bildet. Hun mente muligvis det var "noe" med nyrene...uten å si det sikkert. I allefall fikk hun intravenøst, og hun lå med dette hele kvelden. Da jeg stod opp lørdag morgen virket hun MYE piggere. Nå logret hun med halen, gikk sammen med de andre to inn på kjøkkenet der jeg var. Ville gjerne ha godbit når de andre fikk. Dessverre turde jeg ikke gi henne noe, i og med at vi ikke visste helt hvordan kroppen ville respondere på det. Dessverre forverret det seg utover dagen og kvelden. Vi prøvde å gi henne kyllingfilet og litt kokt ris, men hun bare så en helt annen veg. Og for dere som kjenner Sarina er dette ikke vanlig! Som regel må du telle både fingre etter å ha gitt henne slike godsaker! Hun som elsket mat... og som Frode og jeg har sagt i disse årene: den dagen Sarina slutter å spise og ikke lenger vil ha mat...Ja, da er det vare en utveg. Som sagt, vennen vår, valgte dagen i dag, hvor vi alle skulle være hjemme sammen og ta et siste farvel. I dag skal vi reise til fjells og la henne få sitt siste hvilested der. Sov søtt, lille venn! Takk for alle gode år! Du er dypt savnet!

Bildene er tatt Påska 2009.